Sopp i plen

Sopp i plen

SOPP I PLEN
Sopp fins nær sagt overalt; som sporer i luft, som mycel i bakken, i ved, all slags annet plantemateriale, husdyrgjødsel, døde så vel som levende dyr, støv, matrester osv. Vi kan ikke unngå å komme i kontakt med sopp hver eneste dag, ja, til enhver tid på døgnet.

I naturen har soppene en viktig rolle som nedbrytere av døde planter og dyr. Slike sopper har et såkalt saprotroft levevis. Det er disse soppene som bringer næringa tilbake til jorda igjen. Det økologiske kretsløpet hadde vært umulig uten sopp. Dessuten kommer sopper som lever som parasitter – snyltere på planter og dyr – eller mutualister – samarbeider med planter og dyr til felles beste.

Sopper i plener har i alt vesentlig et saprotroft levevis og ernærer seg hovedsakelig av dødt gras. Noen få arter kan i tillegg være svakt parasittiske ved at de først angriper graset, svekker det og så lever av det døde graset. Av andre ting disse plensoppene kan leve av er husdyrgjødsel som tilføres plenen eller stubber og vedrester som måtte være i den opprinnelige jorda.

Det man ser av soppen er egentlig soppens formeringsorgan, fruktlegemet. Her produseres sporer ved en kjønnet prosess. Selve mycelet, soppens underjordiske organ, det som tar opp næring, ser vi lite til. Ved å grave kan vi se mycelet som hvite, tynne, rikt forgreina tråder. Både fruktlegeme og mycel er bygd opp av trådtynne celler, såkalte hyfer.

 

Art, De vanligste i halvfet Opptreden Giftighet
Marasmius oreades (nelliksopp) O Spiselig, litt giftig som rå
Clitocybe dealbata (lumsk traktsopp) O Giftig
Armillaria spp. (honningsopper) V Giftig
Agaricus spp. (sjampinjonger) O G Spiselig, untatt giftsj.
Agaricus xanthoderma (giftsjampinjong) O G Litt giftig
Macrolepiota rhacodes (rødnende parasollsopp) O G Spiselig
Agrocybe dura (hvit åkersopp) L F O G Ufarlig
Agrocybe praecox (våråkersopp) L F O G Ufarlig
Conocybe spp. (kjeglesopper) L F O G Ukjent
Coprinus comatus (matblekksopp) O G Spiselig
Coprinus atramentarius (grå blekksopp) L F O G V Giftig
Coprinus micaceus (glimmerblekksopp) L F O G V Giftig
Coprinus plicatilis (hjulblekksopp) L F O G Ukjent
Panaeolus foenisecii (slåttesopp) L F O G Ufarlig
Panaeolus sphinctrinus (vanlig flekkskivesopp) L F O G Ukjent
Panaeolus semiovatus (gjødselringsopp) G Ukjent
Pholiota mutabilis (stubbeskjellsopp) V Spiselig
Pholiota squarrosa (raspskjellsopp) V Ufarlig
Pholiota spumosa (stiskjellsopp) O V Ufarlig
Psilocybe semilanceata (spiss fleinsopp) L F O Giftig (hallusinogen)
Galerina spp. (klokkehatter) L F O V Ukjent, én giftig art
Galerina marginata (flatklokkehatt) V Giftig
Paxillus involutus (pluggsopp) O V Giftig

 

Det knytter seg størst interesse til de giftige artene. Heldigvis er det ingen dødelig giftige blant plensoppene, men noen er dessverre ganske giftige. De omtales nedenfor:

 

Nelliksopp Marasmius oreades
Danner hekseringer og vil vel helst opptre dersom det fins rester av mycel i den opprinnelige jorda. Selve hekseringen kan da være ødelagt av oppharving, slik at fruktlegemene ikke nødvendigvis står i ring lenger. Nelliksopp er egentlig regnet som spiselig og god, men rå og særlig eldre fruktlegemer kan utskille blåsyre. Fortæring av rå fruktlegemer har derfor forårsaket ubehag.

 

Lumsk traktsopp Clitocybe dealbata
Økologisk minner denne om nelliksopp, og kan danne store hekseringer. Den inneholder nervegiften muskarin og har forårsaket kraftige forgiftninger. Dødsfall er ikke registrert hos mennesker i Norge, men derimot hos hunder som i vanvare har spist soppene. Soppen kan heldigvis ikke forventes i ferdigplen, men det er likevel på sin plass å advare mot den. Den er nemlig ikke uvanlig i eldre plener.

 

Honningsopp Armillaria spp.
Flere liknende arter. Angriper trær som de først parasitterer, deretter lever de av døde vedrestene. Fruktlegemene vokser ofte i tette knipper. Hatten er honninggul med små, mørke skjellprikker, stilken har hvit ring. Opptrer ofte i plen på gamle stubber eller røtter (og da synes fruktlegemene tilsynelatende å komme opp av jorda). Gamle soppbøker regner den som spiselig. Soppen har imidlertid medført mange lettere, men ubehagelige forgiftinger, og den er definitivt giftig som rå!

 

Giftsjampinjong Agaricus xanthoderma
Mindre giftig enn sitt rykte. Skilles fra andre sjampinjonger ved at hatt og stilk blir øyeblikkelig gul etter skraping, og at gulfargen forsvinner etter noen få minutter. Hos spiselige sjampinjonger som gulner, vedvarer gulfargen. Disse gulner dessuten noe langsommere ved berøring. Giftsjampinjong er svært vanlig i plener i Oslos parker. I ferdigplen vil den vel helst opptre dersom den opprinnelige jorda inneholder mycel eller sporer.

 

Grå blekksopp Coprinus atramentarius
Tilhører blekksoppene som karakteriseres ved at fruktlegemene etter hvert henflyter i en blekkaktig masse farget svart av sporene. (En myte forteller at Koranen først ble skrevet i blekk fra blekksopp.) Grå blekksopp er svært vanlig i plener og kan komme fra de forskjelligste kilder. Vanlig er imidlertid stubber, vedrester og møkk i den opprinnelige jorda. Fruktlegemene kan dannes i store knipper og klynger, og når de ”blekker” seg, gir de et uestetisk inntrykk (se bildet under). Soppen inneholder coprin, et stoff som gir antabusliknende effekt inntatt sammen med alkohol. Da grå blekksopp hos barn også har gitt samme symptom, beviselig uten alkohol, regner vi den som giftig uansett. Dette gjelder også slektningen glimmerblekksopp Coprinus micaceus, men ikke den velsmakende matblekksopp Coprinus comatus, som er en meget fjern slektning av de omtalte.

 

Slåttesopp Panaeolus foenesecii
Denne ufarlige soppen inkluderes fordi den er så vanlig på ferdigplen, og plener for øvrig. Sannsynligvis Norges vanligste plensopp. Hatten er karakteristisk halvkuleformet, brun til oker-beige som tørr og mørkebrun til nesten grå som fuktig. Når den tørker opp, tørker den fra sentrum og utover slik at hattkanten blir markert mørkere. Skivene er gråsvarte til mørkt grå. Stilken er tynn og påfallende høy i forhold til hatten. Slåttesopp vokser på nær sagt all slags plen, ofte i store mengder. Vanligvis står fruktlegemene i små grupper, eller de opptrer spredt utover plenen. Soppen er beviselig ufarlig fordi det er rapportert om mange barn som har spist den under lek på plener, men ingen er blitt syke. (Den anbefales likevel ikke som matsopp!)

 

Spiss fleinsopp Psilocybe semilanceata
I visse kretser, Norges mest berømte sopp! For folk med plen, inkludert ferdigplen, er det vel heller den soppen man frykter mest. Ikke fordi den tilhører de giftigste, men fordi den inneholder psilocybin og psilocin med hallusinogen effekt, noe likt LSD. Soppen er karakteristisk ved sin spisspuklete hatt med en liten papill på toppen. Fargen er grå-oker til gulhvit avhengig av alder og fuktighet. Soppen kan av og til opptre i mengder i visse plener, oftest plener som er godt gjødslet, men også mellom gras i mer ugjødslete plener og enger. På beitemark kan den være veldig vanlig. Jeg vet ikke om den vil opptre i ferdigplen, men jeg antar det, og det er derfor grunn til å advare.
Det beste botemiddelet er grasklipper. Soppene har vanligvis bare én sesong, og de kommer sjelden tilbake etter klipping.
Forgiftinger hos barn og dyr som i vanvare har fått i seg soppen er ikke rapportert.

 

Flatklokkehatt Galerina marginata
Denne brune soppen med ring vokser på stubber, vedrester og bark. Den kan derfor opptre på stubber og vedbiter i den opprinnelige jorda. Den kan også vokse på bark som brukes til jordforbedring. Soppen er giftig, inneholder amatoksiner lik hvit og grønn fluesopp, men heldigvis i mindre mengder. Symptomene minner om forgifting med de to sist nevnte soppene. Først kraftig reaksjon fra fordøyelseskanalen, diaré og oppkast, dernest tilsynelatende bedring og til slutt symptomer på lever- og nyreskade. Dødsfall på grunn av flatklokkehatt har ikke forekommet hos oss. Det er imidlertid grunn til å advare mot denne soppen, som er den giftigste av soppene som vanlig kan opptre i plen, park og hager. I ferdigplen er den helt avhengig av vedaktig substrat i den opprinnelige jorda.

 

Vanlig pluggsopp Paxillus involutus
Soppen er stor, brun, kjøttfull og har traktformet hatt med nedløpende skiver. Den lever egentlig som mutualist på røtter av trær som bjørk, furu, gran osv., der den inngår i et samarbeid som kalles ektotrof mykorrhiza (som ikke skal utdypes her). Soppen kan ofte vokse langt fra trerøttene, og den kan derfor opptre i plen der det fins levende røtter i den opprinnelige jorda. Gamle soppbøker angir den som spiselig, men ikke god. Nyere erfaring med soppen viser derimot at den er giftig, og har forårsaket alvorlige tilstander som kan minne om allergisk sjokk. I land utafor Norden er det rapportert dødsfall.
Klaus Høiland, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.

 

Mose i plenen
Mosen vokser når det er for lite kalk og når det er får mye kalk. Ph skal være fra 5 til 6 i plenene Ph er en benevnelse for plenens surhet og kan økes med tilsetting av kalk. Mange kalker hvert år og ph øker. Den sure nedbøren vi kalket for tidligere er redusert slik at kalking hvert år ikke er nødvendig. Mosen vokser i milde vintrer Da er temperaturen allikevel for kaldt for vekst av gresset. Mosen konkurrer med gresset. Blir forholdene lagt til rette for at gresset for gode vekstvilkår, vil ikke mosen like seg og forsvinne

 

Er det mye mose i plenen om våren kan du gjøre et av følgen alternativ:
A) La mosen være du syns det er greit nok eller orker ikke arbeidet med den.
B) Bruke mosefjernemaskin til å bli kvitt mosen.
C) Bruke rive til å rake løs mosen, og trille den eller bære den vekk.
D) Frese opp plenen og så den på nytt.
E) Bruk mosedreper som samtidig tilfører plenen gjødsel.
F)Legg min 10 cm med jord på mosen og så på nytt.

 

Dersom det er store bare flekker etter fjærning av mosen så plen på nytt i disse flekkene. Ved reperasjon av plen er det vanlig å benytte reperasjonsfrø. en blanding som gir tidlig spiring. Får å holde mosen i sjakk er det viktig at du gjødsler plenen . Gjødsling av plen nevnes seinere. Samtidig er det viktig at du slår plenen rett. Bruk av organisk gjødsel reduserer moseveksten. Still klipperen høyt opp når du slår. Mosen liker ikke at den avkuttede plenen får ligge igjen. Dersom du kan leve med en uraket plen reduserer du moseveksten. Dersom du er plaget med mose i plen, legg merke til at der det er små søkk i plenen og klipperen ikke kommer godt til, er det nesten ikke mose. Gresset får her anledning til å "kvele"mosen. Dette igjen viser at der gresset får vokse og ikke klippes helt ned, vil moseplagen avta. Der det er fuktig eller konstant skygge( under store trær eller undersolte steder er det dårlig forhold for gress, men godt for mosen) Organisk gjødsel for plen gir bedre micronæringsliv i plenen og bedre grasveksten. Mosen liker den gjødselen mindre en ren kunstgjødsel.

 

Ugras i plen
Ugress i plen vil det alltid komme. Ugresset frør seg fra omgivelsen. Ettårig ugress som forskjellige gressart er ikke så skjemmende, men flerårig ugress som løvetann, brennenesle ,tistler, hanefot, groblad er et større problem. Enten lever en med det, eller tar kampen opp.

 

Uten gift er det to måter å redusere angrepet på.

 

a) Ta de opp manuelt. Bruk en pinne eller løvtannstikke.
b) Bruk salt. Legg noen få salt korn i vekstpunktet og planten vil ”svi” vekk
Kjemisk ugressmiddel fåes kjøpt i Hagesenterene og der får en råd om hva som skal brukes.

 

NB! I handelen er det hovedsak to ugressmidler å få kjøpt. Et tar alt som er grønt. Dette skal ikke brukes mot ugress i plen medmindre hele plenen skal brakklegges for etterpå å så i nytt. Det andre ar et hormonpreperat som ikke dreper gress. Sistnevnte skal brukes mot ugress i plen.